RADIO TOP OF THE WORLD

RADIO NORWAY INTERNATIONAL 1938-2003

Av Bernt Erfjord, RIP[1], 2004[2]

Slutt etter 55 år med Utenlandssendinga

31. desember 2003 var det definitivt slutt på en tradisjonsrik kortbølgetjeneste som gav nordmenn i utlandet siste nytt hjemmefra. Senderne på Kvitsøy og Sveio ble slått av, i påvente av skraping, salg eller at nye kunder måtte dukke opp. NRK var en gang i tiden en av de ledende kringkasterne på kortbølge, ved at beliggenheten vår gjorde det mulig å dekke hele jordkloden, selv fra et enslig senderanlegg. Nå er alt sammen blitt historie.

Starten på slutten kom for nøyaktig to år siden. 31. desember 2001 ble det siste egenproduserte programmet skreddersydd for utenlands-nordmenn sendt. Deretter gikk kortbølgen over til ren videreformidling av eksisterende norske programtilbud. Den da ferske kringkastingssjefen John Bernander og styret i NRK var forledet til å tro at det var store penger å tjene på å legge ned disse sendingae. I realiteten sparte man i første runde bare inn en drøy håndfull journaliststillinger i en bedrift som har noen tusen ansatte. De store kostnadskuttene man så for seg lå i reduserte kostnader til drift av senderne, noe man ikke kunne oppnå all den tid NRK var bundet av kontrakt med Norkring ut 2003. Kontrakten lot seg ikke bryte. Derfor fortsatte sendingae på kortbølge fram til utgangen av 2003, men uten at innholdet på noen måte var tilpasset nordmenn i utlandet. Alltid Nyheter, Dagsnytt og P1 utgjorde tilbudet som ble formidlet på kortbølge. Det skjedde ved at man på hverdager på dagtid lot NRK Alltid Nyheter formidles på kortbølge. På kveld og natt har Alltid Nyheter for det meste relésending av BBC World Service, noe man ikke syntes var noen god idé å gjenutsende. Derfor valgte man å gjøre automatisk opptak av Dagsnytts 1730-sending, og la denne repeteres automatisk hver time kvelden og natta gjennom. I helgene og bevegelige helligdager uten, eller med svært begrenset tilbud fra Alltid Nyheter, valgte man å benytte P1 som kilde hele døgnet. 

Starten

3. januar 1948 regnes som den offisielle starten på "De norske spesialsendingae til nordmenn i utlandet". Men det var sendinger lenge før dét. Allerede i 1934 hadde Telegrafverket en 1 kW KB-sender på Jeløy (kallesignal LKJ, LKJI, LKC) som primært skulle mate AM-nettet i nord med riksprogram. Men hvem som helst kunne naturligvis lytte til disse sendingae direkte, og selv om det ble etablert et bedre samband for programmating kort tid etter, var senderen på lufta fram til krigsutbruddet 1940 med relé av riksprogrammet. Jeløy sendte eksempelvis på 6120, 9520 og 9530 kHz. Interessen for å høre nytt fra Norge i utlandet var imidlertid vakt, og en ny 5 kW sender beregnet for kringkasting ble bestilt i 1935-36. Den skulle etter planen vært lokalisert til Fredrikstad som var en vel etablert AM-stasjon med godt signal. Imidlertid var storsenderen på Lambertseter bygd i mellomtiden, og KB-senderen ble derfor plassert der "av økonomiske grunner". Senderen kom i prøvedrift i 1938 og skulle sende utdrag av riksprogrammet, rettet sørover. Offisiell åpning av denne KB-senderen var 1. januar 1939. Senderen ble mest brukt på 21 MHz-båndet. (Kallesignaler LLQ 21730 og LLP 21670 for å nevne noen eksempler). Men LB-senderen var det viktigste for staben på Lambertseter, og KB-senderen var ikke høyt prioritert og var i lange perioder av lufta. Da Lambertseter ble stengt i 1954 ble denne KB-senderen flyttet til Fredrikstad.

Kortbølgens viktighet understrekes også ved at den "ødela" tyskernes overraskelsesangrep på Norge. "Blücher" hadde nemlig med seg en gruppe teknikere som skulle overta KB-senderen på Jeløy og starte tyskkontrollerte sendinger derfra. Gruppen ble satt ut fra "Blücher" utenfor Moss, men dette forsinket krysseren så mye at det ikke lenger var nattemørke da den skulle passere Oscarsborg. Og dermed ble skipet senket, og gjorde at norske myndigheter ikke ble tatt helt på senga.

Dokumentasjonen på tysk KB-kringkasting fra Norge i perioden 1940-45 er beskjeden, men etter alt å dømme ble både senderne på Jeløy og Lambertseter holdt på lufta, ihvertfall periodevis. 5 mai 1940 åpnet dessuten KB-sendinger fra Tromsø, og etter et opphold ble en ny KB-sender satt i drift derfra i 1943, som var i drift helt til 1974. Det var også en tysk mobil KB-stasjon med sender og studio som ble kapret av tyskerne i mai 1940, som skal ha vært brukt av NRK nordpå i perioden 10. mai til 7. juni da konge og regjering reiste til England.

Mens Norge var okkupert ble det etablert norske sendinger både fra BBC i London og fra WRUL som sendte fra Scituate i Massachusetts, USA med studio i Boston. Begge steder med tidligere og kommende NRK-medarbeidere, og de to sendingae dannet da også rammeverket da NRK etter krigen skulle gjenoppta egne KB-sendinger[3].

Gjenoppbygging

Karl K Larsen og Gunnar Nygård var to av NRKs teknikere som fulgte den norske tilbaketrekningen nordover, og som havnet i USA og var med å få i stand de norske sendingae fra WRUL i Massachusetts. Mot slutten av krigen klarte de også å få overta to 8 kW KB-sendere som stod ferdigpakket for transport over Atlanteren, angivelig for alliert bruk ved en mulig invasjon i Nord-Norge. Dette ble ikke noe av, og nordmennene fikk overta de to senderne som var produsert av Westinghouse. Det var grunnen til at NRK allerede i september 1945 hadde to KB-sendere klar til drift i Fredrikstad, som nå var plukket ut som det best egnede stedet for KB- sendinger. 

Men 8 kW var beskjedent, og ønsket om en kraftigere sender var stort. Man fikk snusen i at det på havna i New York stod en 100 kW sender som var planlagt brukt i England som støysender, men som det nå ikke var bruk for. Samtidig husket man på at NRK like før krigsutbruddet hadde budsjettert for anskaffelse av ny KB-sender, og dermed kunne ledelsen i NRK nærmest over bordet betale ut 2.5 millioner kroner for senderen, uten å måtte forelegge saken for Stortinget eller regjeringen. Prøvesendinger med den nye 100 kW General Electric senderen kunne derfor starte allerede 1. desember 1947.

Det var først nå, med en sender som var i verdenstoppen hva effekt angikk, at "De norske spesialsendingae til nordmenn i utlandet" med egne programmer beregnet på målgruppen ble en realitet, og 3. januar 1948 foretok HM Kong Haakon VII den offisielle åpningen. Egentlig flere måneder før senderanlegget var ferdig. Bare en eneste antenne var nemlig ferdig på dette tidspunktet, så det satte sine store begrensinger den første tiden.

Ekspansjonstiden

2. april 1950 debuterte Utenlandssendinga med programmer på engelsk. "Norway this week" fra 1952 ble populært både blant lytterskaren som ellers hørte på de norske sendingae, men også fremmedspråklige lyttere kunne nå glede seg over sendingae. I 1965 kom så en ukentlig nyhetsbulletin på spansk, "La Semana en Noruega" lest av José Coll som var leder for det spanske turistkontoret i Oslo. Spansk-sendingae var fast innslag i Utenlandssendinga helt fram til 1987. I perioden 1966 til 1981 var det dessuten sendinger på færøysk. De var på en måte en forgjenger for dagens utleide sendetid til Danmarks Radio, ved at det var Utvarp Foroya(den Færøyske radioen) som produserte sendingae som var beregnet på færøyske fiskere i Nord-Atlanteren. På samme måte bidro Utenlandssendinga med båndlagte programmer som ble distribuert for gjenutsendelse både på KNR/Grønland og på en rekke lokale stasjoner i USA.

Det var hele tiden et sterkt ønske om å få i stand daglige sendinger på engelsk, men det nærmeste en kom var en utvidelse til sending både lørdag og søndag i 1990, ved at Utenriksdepartementet spyttet inn 400.000 kroner. Men i 1992 sa UD stopp, og dermed var en tilbake til en ukentlig sending i 1993. Etter ytterligere noen år var det full stopp for engelsksendingae i 1998.

Senderparken vokste også. I første omgang med en beskjeden 100 Watt RCA-sender rundt 1950, som mest var å betrakte som eksperimentell. Den ble senere påbygget et ekstra utgangstrinn og kom opp i 1 kW. I 1954 da Lambertseter ble nedlagt (LB-sendingae flyttet til Kløfta) ble 5-kW senderen fra slutten av 30-åra flyttet til Fredrikstad. Senderen var i dårlig forfatning og ble bygd helt om før den kunne brukes. Midt på 50-tallet kom muligens ytterligere en laveffektsender i bruk. En viss forbedring kom i 1964 da to nye 120 kW Philips sendere var på plass i Fredrikstad. De ble kjøpt billig, og var aldri noen stor suksess i en tid hvor eteren ble dominert av stadig kraftigere sendere, både med programmer og rene støysendere. De gamle småsenderne ble vraket for å gi plass til disse nye Philips-senderne, slik at en nå hadde en senderpark på 2x8 kW, 1x100 kW og 2x120 kW.

Også på MB og FM

Fram til NRK startet prøvesendinger på TV, hadde Utenlandssendinga en 25 watter på 1484 kHz på Tryvann Radio som ble brukt som kontrollmottaker av redaksjonen på Marienlyst. Denne skapte problemer for TV-senderen som ble satt opp på samme sted, og ble derfor erstattet med en 40W FM-sender på 93.0 MHz, en frekvens som ble oppgradert til 3 kW og delt med Samí Radio, før den i 1997 ble overtatt av Alltid Nyheter da den kanalen ble etablert. Utenlandssendinga og Sámi Radio fikk da en svakere sender som erstatning på 90.2 MHz (senere justert til 90.1).  I femtiåra begynte også MB-senderen i Fredrikstad (1578 kHz) å formidle kortbølgesendingae utenom riksprogrammets sendetider. Ved lekkasje kunne Utenlandssendinga stundom også høres på andre norske AM-sendere utenom riksprogrammet.

QSL-kort for mottaking av Radio Norway fra Fredrikstad-Øra høsten 1978, rett før senderen ble nedlagt.

Kamp om oppmerksomheten

Mot slutten av sekstiårene slet Utenlandssendinga tungt, med dårlige mottakingsforhold mange steder i verden. De to Philips-senderne og General Electric-senderen gav ikke godt nok signal til å bli hørt gjennom en overfylt - og støyfylt - eter. Samtidig var NRK mest opptatt av å få bygget ut FM- og TV-nettet, slik at Erling Thokle som dengang var sjef ved Utenlandssendinga tilsynelatende hadde et uoverkommelig problem, ved å overbevise både internt i NRK og utad overfor Stortinget og regjeringen at Norge måtte gjøre en kraftinnsats på kortbølgefronten om en fortsatt skulle henge med internasjonalt. Men etter utallige utredninger og hardt arbeid over mange år, lyktes han endelig i å få gjennomslag for etablering av et helt nytt senderanlegg for kortbølge. I første omgang ble det i 1974 bevilget 7.5 millioner kroner til "forsterkning" av Fredrikstad. En ny 500 kW KB-sender ble bestilt, samtidig med at prosjekteringen av de neste byggetrinnene gikk for fullt.

Det var klart at det gamle senderanlegget i Fredrikstad ikke hadde nok plass til å bygges ut til 4 x 500 kW, og et nytt sted måtte finnes. Et femtitalls lokaliteter flere steder i Sør-Norge ble utredet, før en gikk inn for Hestholmen, ikke langt fra det eksisterende KB-anlegget i Fredrikstad. Saken ble utsatt flere ganger, og da de igjen ble aktualisert ble Hestholmen avslått av miljøhensyn, som et viktig hekkeområde for sjeldne fugler.

Dermed måtte skrinlagte lokaliteter sjekkes ut igjen, og man havnet nå på en delt lokalisering med Kvitsøy og Sveio. Det var en dyr løsning å bygge på to steder, men siden ingen andre lokaliteter viste seg å være egnet, valgte man allikevel denne løsningen. Grunnen til delingen var at en fra Kvitsøy ikke kunne sende i alle retninger på grunn av strålingskonsentrasjonen i den bebygde delen av øygruppa, mens Sveio rent topografisk ikke kunne sende i de retningene Kvitsøy kunne. 

Etableringen av de nye anleggene kom også samtidig med at man hadde behov for å bytte ut den gamle mellombølgesenderen i Stavanger. Norge hadde i ved overgangen til nytt frekvensplan i 1978 gitt fra seg masse MB-frekvenser, men samtidig fått høyeffekttildelinger for Stavanger, Oslo, Ålesund og Tromsø. Stavanger vokste over bygrensene sine, og en utskifting på Ullandhaug til en 1200 kW MB-sender var uaktuelt. En plassering på Kvitsøy var ideell.

Begynnelsen på slutten for Fredrikstad

I 1975 ble de to 8 kW-senderne fra USA demontert for å gjøre plass for den nye TRE2351 500 kW Thomson-senderen. Utendørs ble det gjort oppgraderinger av antenneparken, som bestod i en dreibar logperiodisk antenne. Men man hadde spart litt for mye på kronene her, slik at antennen bare kunne takle halve effekten fra senderen. Etter å ha brent opp utallige deler og delvis bygd om utstyret klarte man å få ut 350 kW fra senderen. Etterhvert som Kvitsøy og senere Sveio kom i drift, ble bruken og viktigheten av Fredrikstad redusert. 100 kW-senderen ble tatt ut av bruk i 1984, de to Philipssenderne i 1988. Den siste tiden var de mest i bruk som reserve. 1. januar 1997 stengte Fredrikstad offisielt. Senderen ble vedlikeholdt ytterligere en stund, men siden Sveio-II forlengst var i gang, og det var ikke lenger var behov for en femte sender ble anlegget stengt for godt, og eiendommen tilbakeført til kommunen. 

I anledning nedleggingen av Fredrikstad, fikk DX-Listeners' Club i stand en siste eksklusiv sending under Nordisk Mesterskap i DX-ing 18. oktober 1997. Thomson-senderen ble kort tid etter solgt til Africa no 1 i Gabon for 20.000 USD som reservedeler for deres senderpark. Forsendelsen inneholdt et rikholdig delelager for senderen, siden man hadde hentet en identisk sender "på rot" i Sverige noen år tidligere.

Kvitsøy og Sveio bygges

Før Stortinget tok sommerferie i 1977 vedtok representantene proposisjonen som la til rette for bygging av KB-anleggene på Kvitsøy og Sveio, samt oppgradering av AM-nettet i tråd med den nye frekvensplanen som skulle gjelde fra 1978. Litt over 200 millioner var prisanslaget for de to senderanleggene. Finansieringen viste seg imidlertid å være litt uklar, og særbevilgningen fra Stortinget det første året, som NRK trodde skulle følges opp de neste årene, ble det så som så med. Eventyret ble til slutt ganske kostbart for NRKs del. Det betød også at utbyggingen tok lenger tid enn planlagt, og gjorde sitt til at de to planlagte høyeffekt LB senderne på Vannøy og på Bastøy ikke ble realisert.

Etableringen på Kvitsøy skapte naturlig nok en proteststorm lokalt, men den ville bidra med en vesentlig arbeidsplass, og strømtilførselen til øyene ville bli oppgradert betraktelig. Teledirektoratet kjøpte to ubebodde øyer (Kvitsøy har tilsammen 365 store og små øyer), anla egen kai for å ta mot de store utstyrsleveransene, og satte igang arbeidet med byggingen. Kvitsøy Kringkaster hadde i 2002 13 ansatte.

Kvitsøy har ved siden av en frittstående mellombølgeantenne, en dreibar logperiodisk antenne som også kan vinkles opp til +25º og ned til -35º i forhold til horisontalen. Det gjøres for å få riktig høyde fra bakken for det aktive elementet til enhver tid, og for å gi riktig utstrålingsvinkel. Videre er det en dreibar teppeantenne med et teppe på høye frekvenser og et for lave. Bare ett av teppene kan imidlertid brukes samtidig. Antennen kjører på skinner og dreier flere ganger daglig. Den største antennen er to teppeantenner hengt opp mellom tre faste master. Vindfanget i teppene er slik at de er festet med trinser i mastene, og henger med betonglodd på 22 tonn. Når det blåser kraftig løfter loddene seg opptil en meter! Teppene gir fast strålingsvinkel på 35 grader, men siden de er satt sammen av mange dipol-elementer, kan de fases sammen på ulike måter, som gir forskyvning av vinkelen +/- 30 grader.

Både mellombølgesenderen - i realiteten to sendere på 600 kW hver - og de to KB-senderne for Kvitsøy ble satt i drift i 1982. Kvitsøy er nå hovedsentral for all AM-kringkasting i Norge, og fjernstyrer Sveio, Vigra, Røst, Ingøy og Longyearbyen.

All strøm til Kvitsøy (kommer via sjøkabel fra fastlandet) går forøvrig via Kvitsøy Kringkaster. Ikke så unaturlig, siden senderanlegget i full drift bruker fire ganger så mye strøm som resten av kommunen!

Etter at Kvitsøy ble betraktelig dyrere enn først budsjettert (kostet like mye som budsjettert for begge anleggene) ble Sveio forsinket, og prosjektet redusert til én i stedet for to sendere i første omgang.  Dermed måtte man beholde Fredrikstad på utbestemt tid. Opprinnelig skulle utbyggingen vært fullført i 1985, slik at Fredrikstad kunne legges ned. Sveio-I stod klar til bruk først i 1987. Denne er i likhet med de to senderne på Kvitsøy produsert av AEG, og har typebetegnelse S4005. Også de to MB-senderne på Kvitsøy er levert av AEG, og mange vitale deler, blant annet de kostbare senderrørene er identiske på alle disse fem senderne.

Men det varte og rakk med Sveio-II. Først i 1994 vedtok NRK å fullføre stasjonen. Sveio-II fikk en nyere sendertype, men også denne fra AEG, som kom på lufta høsten 1996.

Slutt på engelske sendinger fra NRK

Etter 27. september 1997 var ikke Radio Norway International lenger akkurat dét. Etter denne dagen var det nemlig ingen engelske sendinger fra NRK lenger. Ledelsen i NRK bestemte seg for å droppe sendingae som hadde eksistert i 46 år for å spare penger, samtidig som det var et spark til Utenriksdepartementet som ikke så verdien av å bidra økonomisk til å holde engelsksendingae igang. NRK hadde ved flere tidligere anledninger truet med å legge ned programmene hvis ikke UD bidro med midler, slik det blir gjort i veldig mange andre land.

Nå var den økonomiske situasjonen i NRK blitt så stram at det ikke lenger var mulig å opprettholde et programtilbud til engelskspråklige, og siden ikke departementet skiftet oppfatning, ble det ukentlige engelskspråklige programmet lagt på is. Nedleggingen betydde at en fast medarbeider ble satt på andre oppgaver, mens to frilansere måtte se seg om etter andre jobber.

Daværende radiodirektør Tor Fuglevik sa imidlertid at han håpet departementet ville endre oppfatning, og at sendingae kanskje kunne gjenopptas. Allerede før årsskiftet tok Fuglevik initiativ til å sette sammen en gruppe som skulle utrede alternative løsninger for utenlandssendinger på andre språk enn engelsk. Det ble antydet fransk, tysk, spansk og russisk. For at dette skulle bli en realitet var forutsetningen at finansiering skjedde fra myndighetenes side. Det var uaktuelt å bruke lisensmidler. Men det gode initiativet rant ut i sanden.

Utallige programskjema og innsparingskrav

Etableringen av Kvitsøy og Sveio kom antakelig i 12. time for Utenlandssendinga, for allerede før anleggene stod sendeklare begynte utgiftene å tynge NRK. Sendeskjema ble lagt om fra 90-minutters programmer til to ulike 45 minutters programmer, senere til tre halvtimer, og til to halvtimer. Fra nyttår 1991 fikk NRK leid ut halve senderkapasiteten til Danmarks Radio som på dette tidspunktet la ned sin egen mer beskjedne KB-sender. Det gav NRK et sårt tiltrengt tilskudd til å betale driften av senderne.

I 1998 ble Utenlandssendinga redaksjonelt lagt under NRK Alltid Nyheter, og man flyttet inn i moderniserte lokaler med digitalt redigerings- og avviklingsutstyr som gjorde programproduksjonen og utsendelsene mye lettere enn før. Staben var mer enn halvert fra storhetstiden, og man så forsåvidt lyst på fremtiden. Da redaksjonen feiret sitt 50-års jubileum i 1998 sa radiodirektør Tor Fuglevik at "Utenlandssendinga er en av de redaksjonene i NRK Radio som skal utgjøre spydspissen i arbeidet med ny produksjons- og sendeteknologi".

I 2001 overtok John G Bernander sjefstolen i NRK etter Einar Førde og satte umiddelbert igang økonomisk gjennomgang av organisasjonen. Utallige kuttforslag dukket opp, men det eneste som ble gjennomført fullt ut var nedleggingen av Utenlandssendinga. Det gikk bare en måned eller to fra forslaget kom på bordet til det var gjennomført. 1. januar 2002 var det ikke lenger et eget utenlandsprogram. Sannsynligvis hadde man regnet med å kunne spare kraftig inn på driftsutgiftene til KB-senderne, men her var avtalen med Norkring klar. De hadde avtale om et antall frekvenstimer ut 2003, og aktet ikke å kjøpslå om dette. Også videresalget til Danmarks Radio gjorde stenging umulig.

To år på tomgang

Mens NRK og Danmarks Radio offisielt kunngjorde at de ikke ville forlenge avtalen med Norkring etter 2003, sonderte Norkring markedet for å skaffe seg andre leietakere innen avtalens utløp. VT Merlin i Storbritannia som driver alle BBCs senderanlegg over hele verden i tillegg til endel andre sendere, har hatt et visst samarbeid med Norkring også tidligere, og var allerede igang med å legge enkelte sendeflater særlig til Kvitsøy. Håpet fra Norkrings side var at VT Merlin ville inngå avtale om å bruke hele kapasiteten, eller i det minste en betydelig del av den. Også belgiske TDP var inne med noen faste leide sendeflater. Alle de fire senderne er godt egnet for ny teknologi som DRM, er driftsmessig effektive, og har meget høy kvalitet i forhold til blant annet "oppe-tid". Men det internasjonale markedet er fullt av sendere med ledig kapasitet, og det dukket aldri opp noen kunder som ønsket å binde seg for tilstrekkelig volum og tid, til at Norkring kunne bygge videre på dette.

Både Sveio og Kvitsøy ble opprinnelig prosjektert med plass til ytterligere et antall antenner, mens selve senderbygningene i utgangspunktet ble tilpasset den senderparken man har i dag. Eventuelle senderutvidelser ville derfor medføre betydelige byggekostnader. 

Både fra NRK og Norkrings side hadde man kanskje et håp om at DRM-teknologien skulle slå an innen avtalen løp ut, og at det da ville være et bedre marked for de fire senderne på Sørvestlandet. Kanskje også aktuell for formidling av NRKs sendinger. NRK fortsatte hvertfall sammen med Post og Teletilsynet, å delta på de halvårlige frekvenskonferansene og sikret seg dermed fortsatt egnede frekvenstildelinger. Siste gang NRK deltok på HFCC var ved A03-konferansen. Konferansen foran B03 ble holdt i Tromsø på sensommeren 2003. Da sendte ikke NRK noen representant i det hele tatt!  

Utover høsten ble det endelig signalisert fra NRK og DR at man stod fast på vedtakene om å legge ned ved årsskiftet, og Norkring forela saken for sin eier, Telenor. Opprinnelig ble Norkring dannet i fellesskap av NRK og Telenor. NRK bidro med senderutrustning, bygninger og eiendommer landet over (NRK hadde fram til da bekostet og eid alle senderanlegg i Norge, mens Televerket driftet anleggene), mens Telenor spyttet inn en betydelig sum penger. Senere kjøpte Telenor ut aksjene fra NRK, og Norkring har siden vært et heleid Telenor-selskap. Styret i Telenor fulgte forslaget fra Norkrings ledelse om at konsekvensen av bortfallet av NRK og DR måtte bety at KB-senderne måtte stenges. En plan ble satt i verk, der bemanningen skulle reduseres som en følge av mindre behov for arbeidsinnsats, når en ikke lenger skulle drifte fire KB-sendere. De første stillingen forsvant utover høsten 2003, og når våren 2004 nærmer seg vil staben på Kvitsøy være redusert til fem årsverk. Disse fem vil da ha ansvaret for å drifte mellombølgesenderen på Kvitsøy, samt fjernbetjene de andre MB og LB senderne i landet.

NRKs eget syn

- Det er klart det er litt vemodig. Kortbølgen er en stor og viktig del av NRKs historie. Samtidig må man være realist. Kortbølgesendinger er ikke framtiden, fastslo distribusjonsansvarlig Petter Hox i et intervju med Øyvind Werner Øfsti i desember 2003.

Øfsti skrev videre at begynnelsen til slutten kom i 2001 da NRK-ledelsen besluttet å legge ned Utenlandsendinga som en del av en større sparepakke. Og Øyvind Vasaasen som hadde kanalsjefansvar for kortbølgesendingae forklarte at fordi NRK hadde en langtidskontrakt med Norkring ut 2003, som var inngått før det ble bestemt å legge ned Utenlandsendinga, hadde man valgt å sende Alltid Nyheter og 17.30-sendinga i loop, samt P1 i helgene.

2229 UTC 31.desember 2003: Og så var det slutt

De siste tre ukene før nyttårsaften inkluderte NRK en kort annonsering i sendingae som gikk ut på kortbølge, hvor man informerte om at sendingae ville opphøre ved årsskiftet, og at lyttere heretter måtte ty til Europakanalen på mellom- og langbølge, internett eller nyhetstelefonen (40002424) for å høre nytt fra hjemlandet heretter. Danmarks Radio gjorde tilsvarende. Men sendingae forøvrig var som før, der NRKs halvtime ble fylt med Alltid Nyheter på dagtid og Dagsnytt 1730 på kvelds- og nattestid på hverdager, og relé av P1 i helgene. DRs tilbud ble byttet to ganger i døgnet og bestod av Radioavisene fra hhv klokken 1202 og 1830 lokal tid. DR beholdt også enkelte spesialtilpassede sendinger til utlandet, som "Danmark Kort" og egne sportssammendrag i helgene, og medie/DX-programmet "Stil Ind" annehver lørdag.

Også selve nyttårsaften forløp etter oppgåtte stier, trodde de fleste. DR sendte tradisjonen tro en kort nyhetssending fulgt av en årskavalkade over tabber og forsnakkelser fra siste årets nyhetssendinger. Og NRK formidlet Alltid Nyheter i sine halvtimer. Riktignok hadde man i romjula glemt å programmere om med tanke på at Alltid Nyheter store deler av tiden formidlet BBC World Service, så mange stusset nok over at BBC sendte vekselvis med Danmarks Radio på mange frekvenser disse dagene! Men på kvelden skjedde noe mer uventet. Klokken 19, 20, 21 og 22 UTC byttet nemlig NRK ut relésendinga med et eget sammensatt program som startet med Utenlandssendingas gamle vignett, fulgt av annonsering av at siste kvelden med sendinger var kommet og informasjon om Europakanalen, nrk.no og nyhetstelefonen. Deretter fulgte en gammel nyttårstradisjon i Utenlandssendinga, nemlig Kongens nyttårstale, nå holdt av Kronprinsregenten. Resten av sendinga bestod av hilsener fra tidligere medarbeidere i Utenlandssendinga og utdrag av nedleggingsprogrammet fra 2001. Sendinga ble avsluttet slik den startet med beklagelse av at nå er KB-sendinger slutt for NRKs vedkommende og henvisning til de andre måtene å holde seg oppdatert på. Sendinga ble så avsluttet med pausesignal.

2200-sendinga var av NRK betraktet som siste sending, siden man forholdt seg til lokaltid og dette var siste timen før midnatt. Norkring forholdt seg til UTC, og lot senderne stå på også neste time, altså 2300-2355 UTC. Da fikk lytterne den første halvtimen høre reprise på "God Tur" fra P1 dagen før. Forklaringen er at det etter 2200-sendinga ikke var programmert flere sendinger fra datamaskinen som står for den automatiske avviklingen. Da er det slik at det allikevel lastes opp en "default"-sending, som for kortbølgemating er siste opptak av Dagsnytts 1730-sending. Nå var det bare slik at det på nyttårsaften ikke var noen Dagsnyttsending klokken 1730 lokal tid, siden det ikke var "hverdags-sendeskjema" denne dagen, så opptaket som automatisk var gjort 1730 ble siste halvtimen av "God Tur" som gikk 1703-1800 den dagen!  DRs sending fra tidligere på kvelden gikk fortsatt og ble sendt 2330. Klokken 2355 UTC ble senderne på Kvitsøy og Sveio slått av for godt.

Foreløpig gjøres ikke noe konkret med de fire KB-senderne. De holdes på "black heating", noe som betyr at de holdes oppvarmet slik at de ikke forfaller mekanisk og elektrisk. Dermed vil de kunne settes i drift igjen om en kunde allikevel skulle dukke opp. De forringes heller ikke verdimessig med tanke på om en eventuell kjøper skulle komme på banen for å overta en eller flere sendere for å flytte dem til et annet sted. Slik kan senderne stå en god stund før man eventuelt går til det skritt å begynne å demontere dem for skraping. Man har ikke gitt opp håpet om at DRM plutselig kan slå an og at det igjen kan være behov for de fire norske senderne.

NB: Senere er sender i Sveio flyttet til Kvitsøy, og tre av 4 sendere er nå utleid til BBC og Centre For Christian Broadcasting som begge satser på DRM-sendinger.

World Dance, et populært show på Europakanalen 1994. Fra VG.

Europakanalen

På www.nrk.no/utlandet

kan du lese om NRKs nåværende tilbud til nordmenn i utlandet, Europakanalen. Denne sender på satellitt 1 grader vest, mellombølge 630 og 675 samt på langbølge 153 til Nord-Europa og de nærmeste havområdene. Kanalen er en miks av P1 og P2.

I tillegg har NRK er variert tilbud på NRK.no.

Kilder:

Bl.a. "Dette er Norge" utgitt ved Utenlandssendingas 50-års jubileum i 1998.

Sjekk også hjemmesiden til Norsk Radiohistorisk Forening, www.nrhf.no

hvor NRHF og DXLC sammen har laget en oversikt over norske AM-sendere gjennom tidene.

DXLCs(Bernt Erfjords) opprinnelige manuskript til nevnte side er senere bearbeidet og oppdatert etter Bernts død i 2004 og kan finnes på www.northernstar.no/bernt.htm

The main old Radio Norway International transmitter:

The Short-and Medium Wave site at Fredrikstad-Øra

by Bernt Erfjord, RIP, 1997[4]

Shortwave broadcasting from Norway has more or less been synonymous with the transmitter at Fredrikstad (Fredrikstad Kringkaster). For 35 years this station has been almost solely responsible for bringing Norway's voice to the world. Radio Norway was for decades among the frontrunners on the shortwave bands, not in terms of the number of frequencies and broadcasting hours, but through its virtual world-wide coverage from one single site. Being situated "on top of the world" proved an asset which helped Fredrikstad put a good signal into all corners of the globe. The dedicated station crew contributed by fine tuning the equipment to constantly provide a reliable and strong signal.

The history of the Fredrikstad transmitter dates back to the late thirties, when it became evident that Norway needed an international service to provide Norwegians abroad with news from home, as well as bringing news and views from Norway to the rest of the world. Consequently, planning of the Fredrikstad SW site was well underway when World War II broke out.

The Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) had already started SW transmissions from the coastal station at Jeløy and from the main AM site in Oslo, Lambertseter. However, these transmissions were mainly relays of the domestic service, and the output ranged from 1 to 5 kW.

When the war ended, plans for an international service were given high priority based on the success of the wartime SW broadcasts in Norwegian from WRUL “Radio Boston” in Massachusetts and BBC London. On January 3rd 1948, King Haakon inaugurated the first official broadcast from the foreign service of NRK, Radio Norway.

The original setup consisted of a 100 Watt RCA transmitter, fitted with a self-made 1 kW output stage. This unit was operational until the early sixties. Furthermore, there were two 8 KW Westinghouse transmitters and a 100 kW General Electric transmitter in place when the King opened the station in 1948. The old 5 kW SW transmitter from Lambertseter in Oslo was also moved to Fredrikstad in 1954. The Westinghouse units were dismantled in 1975, while the 100 kW G-100-A was kept in daily use until 1984. Large parts of this transmitter remain at the station.

By the sixties, Norway was beginning to lag as the airwaves were filling with high-power output, and Fredrikstad was rebuilt to house larger transmitters. During 1964 and 1965 two 120 kW Philips transmitters were put into service. All the old units except the 100 kW GE were dismantled to make room. At the same time, the antennas were also rebuilt and expanded.

The final upgrading of Fredrikstad Kringkaster was carried out in 1976 when the current 500 kW Thomson TRE2351 was installed.

LKS Kvitsøy, illustration from Teledirektoratet, 1982.

In 1982 the new SW site at Kvitsøy north of Stavanger in South-Western Norway was inaugurated with two 500 kW transmitters, followed in 1987 by a similar site at Sveio between Bergen and Stavanger. In 1996, a second 500 kW transmitter was added at Sveio. With the combined facilites of Kvitsøy and Sveio now easily covering the needs of Radio Norway International, the site at Fredrikstad was becoming history.

Fredrikstad was taken out of regular service during the winter of 1996/1997 and has been standing by ever since, making only a handful of appearances to cover for Kvitsöy or Sveio during maintenance breaks - most recently in April.

The station grounds were partly owned by NRK and partly leased from the Municipaility of Fredrikstad. Unsuccesful attempts were made to cover running costs by selling airtime, and it now seems certain that the transmitter will be divided up and sold, and the grounds returned to the city.

The 500 kW Thomson transmitter was normally run with 350 kW, which was more than sufficient to cover all target areas. When Fredrikstad reduced its output to one transmitter, the old antennas were dismantled. The last antenna was a rotable logperiodic, but due to local restrictions a sector in the direction of Northern Japan and parts of Russia may not be used. In recent years, the staff at Fredrikstad collected spare parts from similar transmitters which were closed down abroad. Consequently, Fredrikstad had a large store of parts which could have kept the transmitter on the air for many years.

When approached by DX-Listeners' Club, Radio Norway International instantly agreed to give Fredrikstad a worthy farewell by making a special broadcast to coincide with the Nordx weekend. On October 18, 1997 between 1630 and 1700 UTC a commemorative programme was aired on 11680 kHz, marking the end of an era in Norwegian shortwave broadcasting.

Radio Norway programme schedule from the autumn of 1978.

Fredrikstad's final farewell

- It was a very special and sad occasion. When the final broadcast ended with "Ja, vi elsker", the Norwegian national anthem, I had a lump in my throat, said Alf Hauge (73) after the shortwave transmitter at Fredrikstad had been switched off for the very last time on Saturday, 18 October, 1997 at 17.00 UTC.

Hauge spent most of his working years at the Fredrikstad transmitter, where he was employed as a technician for 37 years from 1952 to 1989. Before that, Hauge had in fact taken part when the first 100 kW transmitter was installed back in 1947, when he was working as an electrician.

Two other veterans were also present, Egil Larsen (70), with almost 30 years at the station, and Severin Otnem (64). The last manager before Fredrikstad was taken out of regular service, Joubert Kristoffersen, operated the Thomson transmitter on its last day of service.

In fact, both Larsen and Kristoffersen had worked deep into the night on the two previous days in order to get the transmitter ready. Even though it was in perfect shape when it was closed down, nine months of standing idle had taken its toll on the occasional gasket and the odd movable part.

The special programme which went out as Fredrikstad's final farewell, was produced by Radio Norway International and presented by Andrew Glasse and Einar Lie, whose voice has been heard over the Fredrikstad transmitter for some thirty years.

DX-Listeners' Club would like to thank everyone who contributed towards the special farewell broadcast, especially Andy and Einar at Radio Norway, and Joubert who spent so much time and effort to bring the transmitter back to life one last time.

Fredrikstad fjernes bit for bit

NRK og Norkring sørget for å fjerne den eneste gjenværende antennen ved Fredrikstad Kringkaster. Norkring demonterte den vederlagsfritt for NRK, mot at den blir brukt som reservedeler til de to tilsvarende antennene på Sveio og Kvitsøy. Nå har NRK også solgt Thomson-senderen som ble benyttet fram til 18. oktober 1997. Da var senderen på lufta for en siste farvel til lyttere verden over i forbindelse med NM i DX-ing arrangert av DXLC.

Senderen ble solgt til Africa no.1 i Gabon som skal bruke den som reservedeler til sine fire identiske sendere. Det rikholdige reservedelslageret og en nesten komplett sender fra Sverige som også inngikk i reservedelslageret er med i salget. Salget gir NRK 20.000 USD i kassen (144.000 kroner), og da har MCM International (selskapet som driver Africa no.1) bekostet demontering, pakking og forsendelse utenom. Utstyret er etter det vi forstår allerede hentet av Africa no. 1s chief engineer, Joseph Mougiabi som leide inn tidligere bestyrer ved stasjonen, Joubert Kristoffersen samt ingeniørene Egil Larsen og Sivert Otnem til å være med på demonteringen.

Begge parter er fornøyd med handelen. Africa no.1 har skaffet seg et rikholdig reservedelslager til sine fem operative sendere. Utstyret ville ifølge Alfred Andersen i NRK ha kostet flere titalls millioner kroner hvis det skulle kjøpes nytt fra fabrikken, og en god del av delene er nesten umulig å skaffe. På den andre siden har NRK kvittet seg med et potensielt problem. Hvis ikke salget var gått iorden, måtte muligens NRK ha bekostet skroting av senderen. Dette ville vært en kostbar affære, både i arbeidsinnsats, avfallsmengde og ikke minst sanering av miljø-skadelige komponenter.

Det gjenværende utstyret ved Fredrikstad Kringkaster er i løpet av den siste tiden blitt plukket deler fra av NRK's egen museumsgruppe som planlegger et kringkastingsmuseum i Oslo, av NRK Østfold i Fredrikstad, av Norkring som sikkert har tatt med utstyr som kan benyttes ved Sveio og Kvitsøy og av Norsk Telemuseum.

Den store eiendommen og senderbygningen ble kjøpt av Fredrikstad kommune, som hadde planene klare for utnyttelse av tomtearealet. Det var planer fra kommunens side å eventuelt utnytte bygningen til kulturformål, men siden store deler av dee tekniske installasjonene nå er fjernet vil det neppe ha stor radiomuseal interesse lenger, utover å være bygningen hvor Fredrikstad Kringkaster holdt til. Endel interiører vil imidlertid kunne bevares og vitne om fortiden. Kommunens overtakelse skjedde 21. Desember 1998.

Alt høsten 1996 fikk det blivende Northern Star(da med arbeidstittel ”C-am”) tilbud fra NRK om å leie Fredrikstad Kringkaster. Dessverre var det umulig å ta imot det hyggelige tilbudet i det investorkontakter manglet. Det skulle gå 10 år før en ny senderstedsmulighet i Norge dukket opp.

Addenda: From News from Norway 1997/1998:

"This is Radio Norway International. Dette er Norge."

Radio Norway started broadcasting from a 5-kilowatt shortwave transmitter at Lambertseter, Oslo in 1938. In the beginning, programs were aimed at Norwegian sailors; but a weekly half-hour program in English was quickly added to make further use of the possibilities of shortwave broadcasting. During the war, transmissions to occupied Norway continued from the BBC in London and from WRUL in Scituate, Massachusetts. News broadcasts, especially for Norwegian-speaking listeners abroad, were an important part of the radio station’s mission. The newscasts were aired around the clock. The half-hour English program, "Norway Now"—with news, commentary and features—was broadcast every Sunday. These English-speaking broadcasts seemed to be very popular because every year Radio Norway International got over 1,000 letters from English-speaking listeners.

Some 16 people were employed at Radio Norway. The studios were in the broadcast house in Oslo, where Ms. Gundel Krauss Dahl, Radio Norway’s editor, worked at NRK for many years lead the broadcasting team. "It was not until Norway got all the international attention over the Olympic Games in 1952 that we really understood the need for the English broadcasts," Ms. Krauss Dahl told News of Norway. Unofficially, Radio Norway liked to call itself "Radio on Top of the World." "Many people write to us, either to complain about the shortwave radio reception or to tell us about topics they would like to hear more about," Ms. Krauss Dahl said. "It is very important for us to know which areas in the United States have a good and clear reception and which ones have problems. The conditions change from time to time in different areas and, therefore, we need updated information from listeners."

Exactly 50 years after the first official radio broadcast from Fredrikstad Jan. 3, 1948, Radio Norway International celebrated with an anniversary broadcast from NRK's Grand Studio in Oslo, Norway.

The Norwegian king of radio, Erik Bye, led the one-hour show distributed directly on shortwave around the world and to thousands of homes in Norway on the P2 channel.  H.M. King Harald V joined Bye in the studio where he not only got to greet Norwegians around the world but also heard his own greeting from Boston in 1943 to the Norwegian people at home: "Father, Mother, Grandfather and us children are looking forward to coming home.  Merry Christmas everybody," said prince Harald with a clear boy's voice all the way from the States.

Radio Norway International veterans like Nora Brockstedt, Kirsti Sparboe, the Seamen's Choir and the Marine Band were among the guests.

"It was a good old Saturday show in the grand studio," said program secretary Einar Lie.  Having welcomed listeners with "This is Radio Norway International," since 1963, Lie had for a majority of listeners become Radio Norway International.

Lie said that he liked working at Radio Norway International because he liked working with copy for Norwegians abroad.  He added that it is a thankful audience and the broadcasts are useful to them. The goal was to reach all places a minimum of three times every day.  To receive Radio Norway International all that was needed was a good shortwave radio and the programming schedule, and then one had daily contact with the homeland, Lie said. They even heard from listeners in the US who have received frequencies not targeted to them. 

Radio Norway International was initially targeting Norwegian sailors.  Even though the number of sailors has decreased over the years, the number of Norwegians abroad has not because of internationalization of businesses.  The category of Norwegian business travellers also was an increasing listener group.  In addition, there were and are many Norwegian listeners who temporarily stationed around the world: Embassy personnel, assistance aid personnel, missionaries, students, UN-soldiers and retirees spending their winters in Spain.

My impression is that we are getting more and more listeners who are only abroad for a shorter period of time.

But no matter who they are, they are loved.  "We always appreciate hearing from our listeners," said Lie. 

Sources: News of Norway, issues 1, 1997, and 1, 1998

---

[1] Se nærmere på www.northernstar.no/betilminne.htm

[2] Tidligere publisert i DX-News 1/2004. Gjengitt med tillatelse, her noe omarbeidet og oppdatert. DXLCs(DX-Listeners’ Club) egen side finnes på www.dxlc.com

[3] Se nærmere på www.northernstar.no/wnyw3.htm og

www.northernstar.no/wrulwar.htm

[4] Tidligere publisert i DX-News 1997 og 1998. Gjengitt med tillatelse, her noe omarbeidet og oppdatert. DXLCs(DX-Listeners’ Club) egen side finnes på www.dxlc.com